NORM

Norm Norge

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
NORM - Norge # Portalen for menneskerettigheter og rettferdighet #

Informasjon

Selv om Norm ”Norsk Organisasjon for rettferdighet og menneskerettigheter” melder inn opphør til Brønnøysund, vil denne portalen leve videre.

Portalen har ikke vært en del av det norm som forsøksvis har fungert på Facebook.


Informasjonen som ligger her
vil være tilgjengelig for alle.

Registrering er gratis og som medlem vil du få tilgang på forum og mulighet for å få hjelp av andre i samme situasjon eller noen som gir gratis

rådgivning og som jobber kun idealistisk. Portalen vil kun

ha livets rett med bidrag fra registrerte brukere, dere er selv ansvarlig for promotering og bruk.

Innholdet vil bli overvåket men ikke sensurert så lenge der ikke er personsjikane. Det er mye urett som blir begått, det er like viktig uansett hvilken

urett som begås, å kjempe for både den enkeltes rettigheter og ikke minst kjempe for endringer på systemnivå.

Sammen er vi sterke. Det er brukere som sammen kan kjempe kampen, ikke enkeltindivider eller en ledelse i en organisasjon. Portalen er brukerenes

egen portal, den har livets rett KUN når dere selv bidrar. Det er i dag flere 100 registrerte brukere av portalen og vi ønsker alle nye brukere velkommen.

Her er link til den diskusjonen som går på Facebook om hva, hvordan og hvorfor Norm nå blir bragt til opphør i Brønnøysund og hvorfor styret trekker seg.

Dessverre gjør administrator en kardinalfeil ved å utestenge brukere etter forgodtbefinnende slik at tråden ikke inneholder alle innlegg.

https://www.facebook.com/groups/NORM.Norge/?fref=ts

Add a comment
 

NORGE BØR OPPRETTE EN UAVHENGIG KOMMISJON FOR MENNESKERETTIGHETER

I alt for lang tid har det norske folk passivt akseptert at samfunnet styres av en rettspolitikk som daglig tillater å krenke menneskerettighetene. Mange tusen nordmenn vet hva norske myndigheter urettmessig kan gjøre med et menneskeliv. På menneskerettighetenes område, vil vi dessverre måtte påstå at det er et lavt kunnskapsnivå i Norge.

Begrepet "menneskerettigheter", er en fellesbetegnelse for et regelverk som skal beskytte mot offentlige maktovergrep.

Politikerne må se at det har konsekvenser når menneskerettighetene er tatt inn i lovverket. Men det gjør de etter vår mening ikke i tilstrekkelig grad.

Når kunnskapsnivået ikke er godt nok, betyr det at overgrep forekommer i langt større grad enn det folk er klar over. Men de som er blitt utsatt for overgrep, og det er etter hvert ganske mange, kjenner på kroppen den smerten det er å måtte leve med de respektive krenkelser.

I løpet av de år som vi har jobbet med menneskerettigheter, lærer en at reglene er til for at de skal komme til nytte og ikke bare se fine ut på papiret. De skal være praktiske og effektive, og ikke illusoriske og teoretiske, slik det fremkommer i mange dommer fra EMD. Dette er tilnærmingen i Europa. I Norge derimot, er situasjonen en annen. Her har man en langt mer teoretisk tilnærming til problemene.

Det er et faktum at Norge har et relativt beskjedent antall klager mot seg i Strasbourg. Vår klare oppfatning er at det lave antallet klager sier mer om det lave kunnskapsnivået enn om menneskerettighetssituasjonen i Norge. Kunnskapsmangelen er et generelt problem og gjør seg gjeldende både hos myndigheter, dommere og praktiserende jurister.

Det er krevende å skaffe seg tilstrekkelig kompetanse om menneskerettighetene, men det er helt avgjørende å øke kompetansen på dette feltet.

I Norge er vårt rettspolitiske fundament bygget opp slik at vi er villige til å gi mye makt til offentlige myndigheter. De personer som er satt til å håndheve makten, har ofte lite praktisk kunnskap om menneskerettighetene; men selv om overgrep foregår, får det ingen konsekvenser for den offentlige tjenestemann eller kvinne. Kanskje skyldes det at vi er et lite land hvor alle stoler på hverandre og tror at alt offentlige myndigheter gjør er vel og bra.
I virkeligheten skaper den tilsynelatende tryggheten en livsfarlig situasjon. Å gå til kamp mot byråkratiet kan være svært farlig og ødelegge for deg selv.

Å bli utsatt for krenkelser, er selvsagt klart ulovlig. Likevel skjer det uhindret, mens samfunnet i stedet burde ha gjort en stor innsats for å belyse dette og stoppe det. Derfor er det på tide at lovgivere, jurister, dommere, fagforeninger, arbeidstakere og ikke minst presse, blir oppmerksom på hvor omfattende og alvorlig dette problemet er.

Lovbeskyttelsen har ikke funnet veien inn i rettslokalene. Grove overgrep og lovbrudd tillates av dommere som vegrer seg i å gå inn i komplekse problemstillinger på menneskerettighetens område. Det skjer fordi mange jurister og dommere fortsatt har liten kunnskap om disse rettsreglene som er gitt forrang for norsk lov. Dette ødelegger liv og helse.

Hva er løsningen?

Løsningene er mange, men krever politisk vilje og prioritering.

Menneskerettigheter er først og fremst ledernes ansvar, og de må ha kunnskap om menneskerettighetsloven og hva som er forbudt å gjøre mot individer. Hovedansvaret ligger hos politikerne. Politikerne må se at det har konsekvenser når menneskerettighetene er tatt inn i lovverket vårt på et overordnet nivå, jf. menneskerettighetsloven av 1999. Det er på tide at politikerne våre også tar ansvar for mennesker som utsettes for menneskerettighetsbrudd i Norge.

Vi ønsker oss en norsk menneskerettstskommisjon.

En slik kommisjon kunne informere publikum og offentlige myndigheter om de grenser menneskerettighetene setter for bruk av offentlig makt. Den bør også kunne gi rådgivning og enkel veiledning om menneskerettigheter, noe som er et sterkt ønske i Strasbourg. Maktmisbruk finnes i alle land. Det spesielle med Norge er at vi i så liten grad problematiserer det og heller prøver å benekte og bortforklare det.

Mange vil kjenne seg igjen i møtet med byråkratiet. Det er som å møte en vegg, hvor frustrasjonene bare bygger seg opp. Mange grupper ville hatt en sterk sak hvis de hadde klaget til Den europeiske menneskerettsdomstolen. Problemet er bare at det norske rettssystem har knekket mange individer på veien frem til en konvensjonsklage.

Mange mennesker er fortvilet over det de har opplevd i møtet med norsk byråkrati og domstoler. De føler at livet er i ferd med å bli ødelagt og den byråkratiske holdningen til enkeltindividet bare forsterker følelsen av å bli utsatt for offentlige overgrep.

Det som beskrives, er arroganse og ufølsomhet og lang tid i nedverdigende situasjoner og mangel på folk som lytter og prøver å forstå deres smerte.

Add a comment
 

NORM Teamet

NORM er bygget opp med et antall frivillige mennesker som har forskjellige posisjoner i samfunnet.

Vi består av advokater, leger, psykologer og vanlige samfunnsengasjerte mennesker som på forskjellig måte har sett oss lei på maktsamfunnets overgrep på enkeltmennesket.
Denne portalen er ment å være informativ, engasjert, veiviser, nonprofit, og hjelp til selvhjelp.
Ved å bli medlem får du blant annet tilgang på et eget forum hvor borgere diskuterer forskjellige temaer og hjelper hverandre til bedre å kunne kjempe sine kamper.
Vi er en non profit portal som gjør dette av overbevisning om at sammen er vi sterkere. Ingen kan ta seg betalt eller har lønn. Det er ingen medlemsavgift eller andre kostnader ved å bli medlem.

Add a comment
 

Menneskerettigheter er et fellesbegrep for et regelverk som skal beskytte mot offentlige maktovergrep. Maktmisbruk finnes i alle land. Det spesielle med Norge er at vi i så liten grad problematiserer det og heller prøver å benekte og bortforklare det.


Vi oppfordrer alle til å engasjere seg i menneskerettigheter. På den måten vil kunnskapen på dette området bedres og dermed øker rettssikkerheten for den enkelte.

1. Innsikt i menneskerettighetsproblemene

Vi er blitt bedt av flere om å komme med noen generelle innspill i forhold til det området vi jobber med; menneskerettigheter i praksis.

I alt for lang tid har det norske folk, passivt akseptert at samfunnet styres av en rettspolitikk som daglig krenker menneskerettighetene. Mange tusen nordmenn vet hva norske myndigheter urettmessig kan gjøre med et menneskeliv. På menneskerettighetenes område, er vår påstand at det er et særdeles lavt kunnskapsnivå i Norge. Det gjelder ikke bare i privat og offentlig virksomhet, men også i domstolene.

Norske myndigheter liker å skryte av hvor flinke de er til å forkynne læren om menneskerettighetene rundt om i verden. Men, det er langt mellom liv og lære. Bruken av ordet menneskerettigheter, er etter vår mening i ferd med å vannes ut. Brukes det i tide og utide, mister det noe av verdien i seg. Husk at menneskerettigheter er et fellesbegrep for et regelverk som skal beskytte mot offentlige maktovergrep.

Politikerne må se at det har konsekvenser når menneskerettighetene er tatt inn i lovverket. Men, det gjør de dessverre ikke. Når kunnskapsnivået er så lavt som det er, betyr det at overgrep forekommer i lang større grad enn det folk er klar over. Men, de som er blitt utsatt for overgrep, kjenner på kroppen den smerten det er å måtte leve med de respektive krenkelser.

Menneskerettighetene er til for at de skal komme til nytte og ikke bare se fine ut på papiret. De skal være praktiske og effektive og ikke illusoriske og teoretiske, slik det fremkommer i mange dommer fra EMD. Dette er tilnærmingen i Europa. I Norge derimot, er situasjonen en annen. Her har man en langt mer teoretisk tilnærming til problemene.

2. Lavt kunnskapsnivå i Norge

Det er et faktum at Norge har et relativt beskjedent antall klager mot seg i Strasbourg. Vår klare påstand, er at det lave antallet klager, sier mer om det lave kunnskapsnivået enn om menneskerettighetssituasjonen i Norge. Kunnskapsmangelen er et generelt problem og gjør seg gjeldende både hos myndigheter, dommere og praktiserende jurister.

Det er krevende å skaffe seg tilstrekkelig kompetanse om menneskerettighetene, men det er helt avgjørende å øke kompetansen på dette feltet. En skal huske på at menneskerettighetene er de grunnleggende garantiene mot at det begås overgrep mot enkeltpersoner.

I Norge er vårt rettspolitiske fundament, bygget opp slik at vi er villige til å gi mye makt til offentlige myndigheter. De personer som er satt til å håndheve makten, har ofte lite praktisk kunnskap om menneskerettighetene, Men, selv om overgrep foregår, får det ingen konsekvenser for den offentlige tjenestemann eller kvinne. Kanskje skyldes det at vi er et lite land, hvor alle stoler på hverandre og tror at alt offentlige myndigheter gjør, er vel og bra.

Å bli utsatt for krenkelser, er selvsagt klart ulovlig. Likevel skjer det uhindret, mens samfunnet isteden burde ha gjort en stor innsats for å belyse det, og stoppe det. Derfor er det på tide at lovgivere, jurister, dommere, fagforeninger, arbeidstagere og ikke minst presse, blir oppmerksom på hvor omfattende og alvorlig dette problemet er.

3. Hva er løsningen?

Løsningene er mange, men krever politisk vilje og prioritering. Det mangler i dag læremidler. Menneskerettigheter er først og fremst ledernes ansvar, og de må ha kunnskap om menneskerettighetsloven og hva som er forbudt å gjøre mot individer. Hovedansvaret ligger hos politikerne. Politikerne må se at det har konsekvenser når menneskerettighetene er tatt inn i lovverket vårt på et overordnet nivå, jf. menneskerettighetsloven av 1999. Det er på tide at politikerne våre også tar ansvar for mennesker som utsettes for menneskerettighetsbrudd i Norge. Jeg ønsker meg en norsk menneskerettighetskommisjon En slik kommisjon kunne informere publikum og offentlige myndigheter om de grenser menneskerettighetene setter for bruk av offentlig makt. Den bør også kunne gi rådgivning og enkel veiledning om menneskerettigheter, noe som er et sterkt ønske i Strasbourg. Maktmisbruk finnes i alle land. Det spesielle med Norge er at vi i så liten grad problematiserer det og heller prøver å benekte og bortforklare det.

Mange vil kjenne seg igjen i møtet med byråkratiet. Det er som å møte en vegg, hvor frustrasjonene bare bygger seg opp.Mange grupper ville hatt en sterk sak hvis de hadde klaget til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Problemet er bare at det norske rettssystem har knekket mange individer på veien frem til en konvensjonsklage.

Menge mennesker er fortvilet over det de har opplevd i møtet med norsk byråkrati og domstoler. De føler at livet er i ferd med å bli ødelagt og den byråkratiske holdningen til enkeltindividet bare forsterker følelsen av å bli utsatt for offentlige overgrep.

Det som beskrives, er arroganse og ufølsomhet og lang tid i nedverdigende situasjoner og mangel på folk som lytter og prøver å forstå deres smerte.

De som trenger støtte og håp, opplever isteden å bli krenket og ydmyket. Situasjonen er dramatisk. Det sitter tusenvis av mennesker i dette landet, som opplever smerte og fortvilelse over et system der man føler seg fullstendig overkjørt.

For disse menneskene blir politiske festtaler å regne som et ytterligere overgrep mot menneskeverdet. Psykiatrien er et av mange eksempler hvor det syndes i stor grad mot menneskerettighetene. Barnevernet, ett annet. Eldreomsorgen, ett annet. Folk som med god grunn ønsker å vite om deres menneskerettigheter er blitt krenket, må få et sted å henvende seg hvor det de beskriver tas på alvor og på saklig grunnlag vurderes opp mot internasjonale standarder.

Derfor ønsker vi å kunne bidra.

Add a comment
 

Medlem Login og registrering

Våre sponsorer

Norsk-IT
Norsk-IT vår driftsoperatør på websidene!

Hvem besøker oss?

Vi har 14 gjester og 1 medlem her nå

Medlemmer Online


Regler for bruk og rettigheter til innhold.