NORM

Norsk Organisasjon for Rettferdighet og Menneskerettigheter

  • ForstÞrr
  • Standard skriftstÞrrelse
  • Forminsk

Rekonstruksjon

Siden vil i perioden frem til slutten av måneden gjennomgå en rekonstruksjon på layout og innhold.
Ingenting vil bli borte og forhåpentligvis vil alt vÊre tilgjengelig mens arbeidet pågår.

Vi ber om forståelse hvis det i perioder vil vÊre vanskelig å finne tilbake til en gitt artikkel til arbeidet er fullfÞrt.


Webmaster

Add a comment
 

NORGE BØR OPPRETTE EN UAVHENGIG KOMMISJON FOR MENNESKERETTIGHETER

I alt for lang tid har Vera og John det norske folk passivt akseptert at samfunnet styres av en rettspolitikk som daglig tillater å krenke menneskerettighetene. Mange tusen nordmenn vet hva norske myndigheter urettmessig kan gjÞre med et menneskeliv. På menneskerettighetenes område, vil vi dessverre måtte påstå at det er et lavt kunnskapsnivå i Norge.

Begrepet "menneskerettigheter", er en fellesbetegnelse for et regelverk som skal beskytte mot offentlige maktovergrep.

Politikerne må se at det har konsekvenser når menneskerettighetene er tatt inn i lovverket. Men det gjÞr de etter vår mening ikke i tilstrekkelig grad.

Når kunnskapsnivået ikke er godt nok, betyr det at overgrep forekommer i langt stÞrre grad enn det folk er klar over. Men de som er blitt utsatt for overgrep, og det er etter hvert ganske mange, kjenner på kroppen den smerten det er å måtte leve med de respektive krenkelser.

I lÞpet av de år som vi har jobbet med menneskerettigheter, lÊrer en at reglene er til for at de skal komme til nytte og ikke bare se fine ut på papiret. De skal vÊre praktiske og effektive, og ikke illusoriske og teoretiske, slik det fremkommer i mange dommer fra EMD. Dette er tilnÊrmingen i Europa. I Norge derimot, er situasjonen en annen. Her har man en langt mer teoretisk tilnÊrming til problemene.

Det er et faktum at Norge har et relativt beskjedent antall klager mot seg i Strasbourg. Vår klare oppfatning er at det lave antallet klager sier mer om det lave kunnskapsnivået enn om menneskerettighetssituasjonen i Norge. Kunnskapsmangelen er et generelt problem og gjÞr seg gjeldende både hos myndigheter, dommere og praktiserende jurister.

Det er krevende å skaffe seg tilstrekkelig kompetanse om menneskerettighetene, men det er helt avgjÞrende å Þke kompetansen på dette feltet.

I Norge er vårt rettspolitiske fundament bygget opp slik at vi er villige til å gi mye makt til offentlige myndigheter. De personer som er satt til å håndheve makten, har ofte lite praktisk kunnskap om menneskerettighetene; men selv om overgrep foregår, får det ingen konsekvenser for den offentlige tjenestemann eller kvinne. Kanskje skyldes det at vi er et lite land hvor alle stoler på hverandre og tror at alt offentlige myndigheter gjÞr er vel og bra.
I virkeligheten skaper den tilsynelatende tryggheten en livsfarlig situasjon. Å gÃ¥ til kamp mot byrÃ¥kratiet kan vÊre svÊrt farlig og Þdelegge for deg selv.

Å bli utsatt for krenkelser, er selvsagt klart ulovlig. Likevel skjer det uhindret, mens samfunnet i stedet burde ha gjort en stor innsats for å belyse dette og stoppe det. Derfor er det på tide at lovgivere, jurister, dommere, fagforeninger, arbeidstakere og ikke minst presse, blir oppmerksom på hvor omfattende og alvorlig dette problemet er.

Lovbeskyttelsen har ikke funnet veien inn i rettslokalene. Grove overgrep og lovbrudd tillates av dommere som vegrer seg i å gå inn i komplekse problemstillinger på menneskerettighetens område. Det skjer fordi mange jurister og dommere fortsatt har liten kunnskap om disse rettsreglene som er gitt forrang for norsk lov. Dette Þdelegger liv og helse.

Hva er lÞsningen?

LÞsningene er mange, men krever politisk vilje og prioritering.

Menneskerettigheter er fÞrst og fremst ledernes ansvar, og de må ha kunnskap om menneskerettighetsloven og hva som er forbudt å gjÞre mot individer. Hovedansvaret ligger hos politikerne. Politikerne må se at det har konsekvenser når menneskerettighetene er tatt inn i lovverket vårt på et overordnet nivå, jf. menneskerettighetsloven av 1999. Det er på tide at politikerne våre også tar ansvar for mennesker som utsettes for menneskerettighetsbrudd i Norge.

Vi Þnsker oss en norsk menneskerettstskommisjon.

En slik kommisjon kunne informere publikum og offentlige myndigheter om de grenser menneskerettighetene setter for bruk av offentlig makt. Den bÞr også kunne gi rådgivning og enkel veiledning om menneskerettigheter, noe som er et sterkt Þnske i Strasbourg. Maktmisbruk finnes i alle land. Det spesielle med Norge er at vi i så liten grad problematiserer det og heller prÞver å benekte og bortforklare det.

Mange vil kjenne seg igjen i mÞtet med byråkratiet. Det er som å mÞte en vegg, hvor frustrasjonene bare bygger seg opp. Mange grupper ville hatt en sterk sak hvis de hadde klaget til Den europeiske menneskerettsdomstolen. Problemet er bare at det norske rettssystem har knekket mange individer på veien frem til en konvensjonsklage.

Mange mennesker er fortvilet over det de har opplevd i mÞtet med norsk byråkrati og domstoler. De fÞler at livet er i ferd med å bli Þdelagt og den byråkratiske holdningen til enkeltindividet bare forsterker fÞlelsen av å bli utsatt for offentlige overgrep.

Det som beskrives, er arroganse og ufÞlsomhet og lang tid i nedverdigende situasjoner og mangel på folk som lytter og prÞver å forstå deres smerte.

Add a comment
 

NORM Teamet

NORM er bygget opp med et antall frivillige mennesker som har forskjellige posisjoner i samfunnet.

Vi består av advokater, leger, psykologer og vanlige samfunnsengasjerte mennesker som på forskjellig måte har sett oss lei på maktsamfunnets overgrep på enkeltmennesket.

Konstituert styre inntil fÞrste ordinÊre årsmÞte er:

Styrets leder: Petter Spildrejorde

Styremedlem Marius Reikerås

Add a comment
 

Menneskerettigheter er et fellesbegrep for et regelverk som skal beskytte mot offentlige maktovergrep. Maktmisbruk finnes i alle land. Det spesielle med Norge er at vi i så liten grad problematiserer det og heller prÞver å benekte og bortforklare det.


Vi oppfordrer alle til å engasjere seg i menneskerettigheter. På den måten vil kunnskapen på dette området bedres og dermed Þker rettssikkerheten for den enkelte.

1. Innsikt i menneskerettighetsproblemene

Vi er blitt bedt av flere om å komme med noen generelle innspill i forhold til det området vi jobber med; menneskerettigheter i praksis.

I alt for lang tid har det norske folk, passivt akseptert at samfunnet styres av en rettspolitikk som daglig krenker menneskerettighetene. Mange tusen nordmenn vet hva norske myndigheter urettmessig kan gjÞre med et menneskeliv. På menneskerettighetenes område, er vår påstand at det er et sÊrdeles lavt kunnskapsnivå i Norge. Det gjelder ikke bare i privat og offentlig virksomhet, men også i domstolene.

Norske myndigheter liker å skryte av hvor flinke de er til å forkynne lÊren om menneskerettighetene rundt om i verden. Men, det er langt mellom liv og lÊre. Bruken av ordet menneskerettigheter, er etter vår mening i ferd med å vannes ut. Brukes det i tide og utide, mister det noe av verdien i seg. Husk at menneskerettigheter er et fellesbegrep for et regelverk som skal beskytte mot offentlige maktovergrep.

Politikerne må se at det har konsekvenser når menneskerettighetene er tatt inn i lovverket. Men, det gjÞr de dessverre ikke. Når kunnskapsnivået er så lavt som det er, betyr det at overgrep forekommer i lang stÞrre grad enn det folk er klar over. Men, de som er blitt utsatt for overgrep, kjenner på kroppen den smerten det er å måtte leve med de respektive krenkelser.

Menneskerettighetene er til for at de skal komme til nytte og ikke bare se fine ut på papiret. De skal vÊre praktiske og effektive og ikke illusoriske og teoretiske, slik det fremkommer i mange dommer fra EMD. Dette er tilnÊrmingen i Europa. I Norge derimot, er situasjonen en annen. Her har man en langt mer teoretisk tilnÊrming til problemene.

2. Lavt kunnskapsnivå i Norge

Det er et faktum at Norge har et relativt beskjedent antall klager mot seg i Strasbourg. Vår klare påstand, er at det lave antallet klager, sier mer om det lave kunnskapsnivået enn om menneskerettighetssituasjonen i Norge. Kunnskapsmangelen er et generelt problem og gjÞr seg gjeldende både hos myndigheter, dommere og praktiserende jurister.

Det er krevende å skaffe seg tilstrekkelig kompetanse om menneskerettighetene, men det er helt avgjÞrende å Þke kompetansen på dette feltet. En skal huske på at menneskerettighetene er de grunnleggende garantiene mot at det begås overgrep mot enkeltpersoner.

I Norge er vårt rettspolitiske fundament, bygget opp slik at vi er villige til å gi mye makt til offentlige myndigheter. De personer som er satt til å håndheve makten, har ofte lite praktisk kunnskap om menneskerettighetene, Men, selv om overgrep foregår, får det ingen konsekvenser for den offentlige tjenestemann eller kvinne. Kanskje skyldes det at vi er et lite land, hvor alle stoler på hverandre og tror at alt offentlige myndigheter gjÞr, er vel og bra.

Å bli utsatt for krenkelser, er selvsagt klart ulovlig. Likevel skjer det uhindret, mens samfunnet isteden burde ha gjort en stor innsats for å belyse det, og stoppe det. Derfor er det på tide at lovgivere, jurister, dommere, fagforeninger, arbeidstagere og ikke minst presse, blir oppmerksom på hvor omfattende og alvorlig dette problemet er.

3. Hva er lÞsningen?

LÞsningene er mange, men krever politisk vilje og prioritering. Det mangler i dag lÊremidler. Menneskerettigheter er fÞrst og fremst ledernes ansvar, og de må ha kunnskap om menneskerettighetsloven og hva som er forbudt å gjÞre mot individer. Hovedansvaret ligger hos politikerne. Politikerne må se at det har konsekvenser når menneskerettighetene er tatt inn i lovverket vårt på et overordnet nivå, jf. menneskerettighetsloven av 1999. Det er på tide at politikerne våre også tar ansvar for mennesker som utsettes for menneskerettighetsbrudd i Norge. Jeg Þnsker meg en norsk menneskerettighetskommisjon En slik kommisjon kunne informere publikum og offentlige myndigheter om de grenser menneskerettighetene setter for bruk av offentlig makt. Den bÞr også kunne gi rådgivning og enkel veiledning om menneskerettigheter, noe som er et sterkt Þnske i Strasbourg. Maktmisbruk finnes i alle land. Det spesielle med Norge er at vi i så liten grad problematiserer det og heller prÞver å benekte og bortforklare det.

Mange vil kjenne seg igjen i mÞtet med byråkratiet. Det er som å mÞte en vegg, hvor frustrasjonene bare bygger seg opp.Mange grupper ville hatt en sterk sak hvis de hadde klaget til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Problemet er bare at det norske rettssystem har betsson knekket mange individer på veien frem til en konvensjonsklage.

Menge mennesker er fortvilet over det de har opplevd i mÞtet med norsk byråkrati og domstoler. De fÞler at livet er i ferd med å bli Þdelagt og den byråkratiske holdningen til enkeltindividet bare forsterker fÞlelsen av å bli utsatt for offentlige overgrep.

Det som beskrives, er arroganse og ufÞlsomhet og lang tid i nedverdigende situasjoner og mangel på folk som lytter og prÞver å forstå deres smerte.

De som trenger stÞtte og håp, opplever isteden å bli krenket og ydmyket. Situasjonen er dramatisk. Det sitter tusenvis av mennesker i dette landet, som opplever smerte og fortvilelse over et system der man fÞler seg fullstendig overkjÞrt.

For disse menneskene blir politiske festtaler å regne som et ytterligere overgrep mot menneskeverdet. Psykiatrien er et av mange eksempler hvor det syndes i stor grad mot menneskerettighetene. Barnevernet, ett annet. Eldreomsorgen, ett annet. Folk som med god grunn Þnsker å vite om deres menneskerettigheter er blitt krenket, må få et sted å henvende seg hvor det de beskriver tas på alvor og på saklig grunnlag vurderes opp mot internasjonale standarder.

Derfor Þnsker vi å kunne bidra.

Add a comment
 

VÃ¥re sponsorer

Norsk-IT
Norsk-IT vår driftsoperatÞr på websidene!

Hvem besÞker oss?

Vi har 2 gjester her nÃ¥

Medlemmer Online

None