Åpne brev til statsmakten
Hvor mange justismord har Norge på samvittigheten som følge av at tvistelovens kap. 30 innskrenker menneskerettene?
Tvistelovens adgang til å innskrenke muligheten til overprøving av faktum, krenker EMK artikkel 6.
Jeg har skrevet mye om våre garanterte menneskeretter på Fb. Det har jeg gjort helt bevisst for å øke oppmerksomheten rundt de rettigheter som individet har i møte med det offentlige. Men, jeg har gjort det med blandede følelser for jeg er sørgelig klar over at menneskerettighetene i det praktske liv virker mer som et tomt skall.
Jeg vil gå så langt som å si at det å påberope seg menneskerettskrenkelser for norske domstoler, er tilnærmet nytteløst. Jeg har gått gjennom de aller fleste norske dommer som berører påståtte menneskerettskrenkelser og kun et fåtall ganger, har domstolene tatt påstandene til følge. Og kan domstolene slippe å ta stilling til spørsmålet, så gjør de ofte det. Om de finner feil, så rubriseres de heller som saksbehandlingsfeil. Det foreligger ikke en eneste norsk dom i dag, hvor det fremkommer av domslutningen at menneskerettighetene er krenket.
Min påstand, er at mange justismord kunne ha vært unngått om vi hadde tipasset vårt rettssystem slik at det ivaretar de grunnleggende menneskerettigheter
I stedet har vi i dag en tvistelov som faktisk innskrenker Høyesteretts muligheter til å hindre den endelige fullbyrdelse av et justismord.
Ta følgende eksempel som viser hvordan justismord kan passere uhindret gjennom det norske rettssamfunn:
Forutsetningen for eksempelet, er at tingretten har lagt gal faktumanvendelse til grunn og dermed avgitt et galt resultat. Lagmannsretten nekter anken fremmet gjennom kjennelse og bidrar dermed til å opprettholde den gale avgjørelsen.
Fortvilet står du igjen som et justismordoffer og forbereder deg grundig slik at Høyesterett kan se at faktum er anvendt feil..
Så tar du saken din inn til Høyesterett og er 100 % sikker på at det foreløpige justismordet oppheves og at du får erstatning for de krenkelsene som du er påført.
På tross av at du har rett, vil neppe Høyesterett gi deg det.
Svaret du vil få fra Høyesterett er ofte standardisert og lyder som følger:
”X har erklært anke over Y lagmannsretts kjennelse av .........
Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning, jf tvisteloven § 30-6. For så vidt gjelder forholdet til Den europeiske menneskerettskonvensjon, kan ikke Høyesterett prøve bevisbedømmelsen, jf Rt 2007 side 404 avsnitt 40 og senere avgjørelser.
Utvalget finner det enstemmig klart at anken ikke kan føre frem. Anken blir derfor å forkaste."
På tross av at Høyesterett, ved å ha gjennomgått bevisene, ser at det er lagt galt faktum til grunn, så kan den likevel ikke gå inn å omgjøre kjennelsen fordi tvisteloven har begrenset Høyesteretts kompetanse til kun å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning.
Og jeg spør: hvor mange justismordofre kan kjenne seg igjen i den situasjonen jeg her har beskrevet?
Regelen er totalt menigsløs og er etter min mening en grov krenkelse av EMK artikkel 6 som sier at den dekker spørsmål om faktum like mye som den dekker spørsmål om jus.
Jeg har derfor hentet ut hva Den europeiske menneskerettsdomstol sier om dette i saken mellom Le Compte m.fl og Belgia premiss 51
“The Court does not agree. For civil cases, just as for criminal charges (see the Deweer judgment of 27 February 1980, Series A no. 35, pp. 24-25, par. 48), Article 6 par. 1 (art. 6-1) draws no distinction between questions of fact and questions of law. Both categories of question are equally crucial for the outcome of proceedings relating to "civil rights and obligations". Hence, the "right to a court" (see the above-mentioned Golder judgment, p. 18, par. 36) and the right to a judicial determination of the dispute (see the above-mentioned König judgment, p. 34, par. 98 in fine) cover questions of fact just as much as questions of law.”
Det er altså en grov krenkelse av menneskerettighetene når det norske system tillater å begrense hva Høyesterett kan prøve til kun å gjelde saksbehandling og lovanvendelse.
Tusenvis av nordmenn er rammet av denne krenkelsen og i kjølvannet av dette, ligger det altså et ukjent antall justismordofre.
I høyeste grad verdt å tenke over.
Jeg har skrevet mye om våre garanterte menneskeretter på Fb. Det har jeg gjort helt bevisst for å øke oppmerksomheten rundt de rettigheter som individet har i møte med det offentlige. Men, jeg har gjort det med blandede følelser for jeg er sørgelig klar over at menneskerettighetene i det praktske liv virker mer som et tomt skall.
Jeg vil gå så langt som å si at det å påberope seg menneskerettskrenkelser for norske domstoler, er tilnærmet nytteløst. Jeg har gått gjennom de aller fleste norske dommer som berører påståtte menneskerettskrenkelser og kun et fåtall ganger, har domstolene tatt påstandene til følge. Og kan domstolene slippe å ta stilling til spørsmålet, så gjør de ofte det. Om de finner feil, så rubriseres de heller som saksbehandlingsfeil. Det foreligger ikke en eneste norsk dom i dag, hvor det fremkommer av domslutningen at menneskerettighetene er krenket.
Min påstand, er at mange justismord kunne ha vært unngått om vi hadde tipasset vårt rettssystem slik at det ivaretar de grunnleggende menneskerettigheter
I stedet har vi i dag en tvistelov som faktisk innskrenker Høyesteretts muligheter til å hindre den endelige fullbyrdelse av et justismord.
Ta følgende eksempel som viser hvordan justismord kan passere uhindret gjennom det norske rettssamfunn:
Forutsetningen for eksempelet, er at tingretten har lagt gal faktumanvendelse til grunn og dermed avgitt et galt resultat. Lagmannsretten nekter anken fremmet gjennom kjennelse og bidrar dermed til å opprettholde den gale avgjørelsen.
Fortvilet står du igjen som et justismordoffer og forbereder deg grundig slik at Høyesterett kan se at faktum er anvendt feil..
Så tar du saken din inn til Høyesterett og er 100 % sikker på at det foreløpige justismordet oppheves og at du får erstatning for de krenkelsene som du er påført.
På tross av at du har rett, vil neppe Høyesterett gi deg det.
Svaret du vil få fra Høyesterett er ofte standardisert og lyder som følger:
”X har erklært anke over Y lagmannsretts kjennelse av .........
Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning, jf tvisteloven § 30-6. For så vidt gjelder forholdet til Den europeiske menneskerettskonvensjon, kan ikke Høyesterett prøve bevisbedømmelsen, jf Rt 2007 side 404 avsnitt 40 og senere avgjørelser.
Utvalget finner det enstemmig klart at anken ikke kan føre frem. Anken blir derfor å forkaste."
På tross av at Høyesterett, ved å ha gjennomgått bevisene, ser at det er lagt galt faktum til grunn, så kan den likevel ikke gå inn å omgjøre kjennelsen fordi tvisteloven har begrenset Høyesteretts kompetanse til kun å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning.
Og jeg spør: hvor mange justismordofre kan kjenne seg igjen i den situasjonen jeg her har beskrevet?
Regelen er totalt menigsløs og er etter min mening en grov krenkelse av EMK artikkel 6 som sier at den dekker spørsmål om faktum like mye som den dekker spørsmål om jus.
Jeg har derfor hentet ut hva Den europeiske menneskerettsdomstol sier om dette i saken mellom Le Compte m.fl og Belgia premiss 51
“The Court does not agree. For civil cases, just as for criminal charges (see the Deweer judgment of 27 February 1980, Series A no. 35, pp. 24-25, par. 48), Article 6 par. 1 (art. 6-1) draws no distinction between questions of fact and questions of law. Both categories of question are equally crucial for the outcome of proceedings relating to "civil rights and obligations". Hence, the "right to a court" (see the above-mentioned Golder judgment, p. 18, par. 36) and the right to a judicial determination of the dispute (see the above-mentioned König judgment, p. 34, par. 98 in fine) cover questions of fact just as much as questions of law.”
Det er altså en grov krenkelse av menneskerettighetene når det norske system tillater å begrense hva Høyesterett kan prøve til kun å gjelde saksbehandling og lovanvendelse.
Tusenvis av nordmenn er rammet av denne krenkelsen og i kjølvannet av dette, ligger det altså et ukjent antall justismordofre.
I høyeste grad verdt å tenke over.
