NORM

Dette spørsmålet kan gjelde på en rekke områder, men jeg vil her begrense meg til å ta dette temaet opp i tilknytning til omsorgsovertakelse som etter min mening er det alvorligste inngrep som en stat kan gjøre overfor en familie.

Vi hører ofte om fortvilte mennesker som blir fratatt sitt barn uten at det har funnet sted noe som helst av rettslig høring. I andre saker, hører vi at omsorgen fratas umiddelbart etter at Fylkesnemnda, som jeg mener ikke tilfredsstiller kravet til å være en domstol etter EMK art 6, har fattet sitt vedtak.

Mitt spørsmål er: Er dette en akseptabel praksis sett fra en rettslig perspektiv?

Artikkel 13 i Konvensjonen, garanterer tilgjengelighet på nasjonalt nivå til å håndheve konvensjonens rettigheter og friheter. Hensikten er å avverge konvensjonskrenkelser før de materialiseres og således gjøres irreversible.

Ifølge EMDs gjentatte rettspraksis, skal en klage med påstand om konvensjonsbrudd være underlagt en grundig undersøkelse av domstolene, før et eventuelt inngrep iverksettes.

Saken mellom ČONKA v. BELGIA (no. 51564/99) av 5. februar 2002, illustrerer utmerket hva som ligger i dette, også i forhold til kravet om oppsettende virkning:

Conka hevdet at artikkel 13 var krenket, i det Belgiske myndigheter ikke hadde håndhevet artikkel 13 på en måte som sikret deres rettigheter på en effektiv måte, i det vedtaket ikke var gitt automatisk oppsettende virkning i påvente av en grundig undersøkelse av de påståtte konvensjonskrenkelser.

Som følge av at vedtaket ikke var gitt automatisk oppsettende virkning, var konsekvensene irreversible.

Dette var EMD enige i.

Som EMD skriver i premiss 79:

"79.The Court considers that the notion of an effective remedy under Article 13 requires that the remedy may prevent the execution of measures that are contrary to the Convention and whose effects are potentially irreversible (see, mutatis mutandis, Jabari, cited above, § 50). Consequently, it is inconsistent with Article 13 for such measures to be executed before the national authorities have examined whether they are compatible with the Convention, although Contracting States are afforded some discretion as to the manner in which they conform to their obligations under this provision (see Chahal, cited above, p. 1870, § 145)."

EMD sier altså her at det IKKE er forenelig med EMK art. 13 å iverksette vedtak hvis innhold er potensielt krenkende, før nasjonale myndigheter (domstolen) har undersøkt om vedtakets innhold er forenlig med konvensjonen.

Jeg viser også til GEBREMEDHIN v. Frankrike (no. 25389/05) av 26. april 2007, som blant annet viser til Conka saken.

I premiss 58 flg., heter det og jeg har uthevet der automatisk oppsettende virkning blir behandlet med rødt:

More specifically, in the Čonka judgment (cited above, §§ 79 et seq.), the Court held, in relation to Article 13 taken together with Article 4 of Protocol No. 4 (prohibition of collective expulsion of aliens), that a remedy did not satisfy the requirements of the first of these provisions if it did not have suspensive effect.

I både Conka så vel som Gebremedhin, ble det således konstatert krenkelse av EMK art. 13, fordi vedtakene ikke automatisk ble gitt oppsettende virkning.

Gitt alvoret i saker som berører omsorgovertakelse, med de irreversible konsekvenser som allerede blir påført ved overtakelsen, kan det være mye som taler for krenkelser av EMK artikkel 13.

Sagt med andre ord; Når vedtaket ikke automatisk er blitt gitt oppsettende virkning før domstolene har fått muligheten til å undersøke om de er kompatible med konvensjonen, forblir krenkelsene irreversible og de øker for hver dag som går.

Så vil mange, meg selv inkludert, mene at i noen tilfeller er en akutt omsorgsovertakelse absolutt nødvendig.

Til det er det å bemerke at tingretten har full myndighet til å treffe såkalte hurtigvedtak

---