NORM

Jeg har en høne og plukke med det norske velferdssamfunn. ikke én forresten! faktisk har jeg så mange at jeg kunne fylle alle norges hønserier, og flere bok-serier..
men,jeg brenner inne med det.. hvor kan jeg få det ut? her? fånyttes- men hull på byllen blir det nå i alle fall.. så får jeg kanskje en litt lettere dag eller to i belønning?
akkurat nå skal jeg lufte en tanke eller to om systemet som skal sørge for at enhver borger behandles med rettferdighet. det som skal gjenopprette verdighet, og avgjøre skyld..
jotakk! jeg ber..-det gjelder i alle fall ikke barn! --de er totalt rettsløse!!!
Jeg gjentar: våre barn er totalt rettsløse!!!Især når det er utilregnelige foreldre som trekker og drar i dem.. -- jeg trodde man skulle være ærlig, så objektiv som mulig og samarbeidsvillig her i verden, og da særlig i retten. Hvilket viser seg å være bygget på en gedigen misforståelse..- man blir gitt ca 50 % rett,, i heldig fall. -m a o- vil du ha frem sannhet, må du smøre på og lage ville historier fra starten av. når samvittigheten nager-- tenk på dine barn-- det er de som rammes-- de som bærer konsekvensene.
Jeg gjorde ikke det. Jeg har som prinsipp å være redelig og oppriktig. -jeg fortalte den nakne sannhet fra dag 1. Resultat:-blir ikke hørt, blir ikke trodd. Barnet: blir ikke hørt. blir ikke trodd.
Så vi har sluttet å snakke. han og jeg. svarer bare oppgitt , helst med enstavelsesord.fremdeles sannhet, men bare brøkdeler av den. ingen vil høre resten uansett..
Ingen orker å gå i dybden; forholde seg til det.. Så vi tier, har resignert.
Da blir det brukt imot oss; innesluttet-- skjuler sikkert noe.. er jo så slitne også..
motparten har sikkert , ihvertfall delvis, rett. Den samme motparten, som fra dag 1 har fart med løgn og ville historier.. gjentas det ofte nok, blir det en sannhet for det norske rettssystem!
For oss andre gjelder;
man skal ikke se på det som har vært, man må tenke fremover.. legge fortiden bak seg. det som skjedde 1 mnd før rettssak-- uvesentlig. --HVA FAEN?? selv det dummeste nek fatter jo at om man oppfører seg som en tølper i og under rettssaken, så er leken over!!!!!!!!!
Så man tar en liten pause i mishandling og trakassering,, akkurat så lenge som nødvendig..
Så kan man kjøre igang igjen.. hvorfor? gud alene vet. Og -hvorfor hører ikke "ekspertisen" på vår versjon? Aner ikke..men, har fått indikasjoner på;
om det jeg og barnet forteller,var sant-- da ville vi jo vært knust og ødelagt forlengst..
ikke i stadig utvikling! her må noe muffins ligge bak..
Ja, det gjør også det.. helt ærlig: det kalles kjærlighet, indre styrke og ukuelig håp..
Men, det tar alle krefter. Det krever hele vår eksistens. Å klare å gå videre,utvikle oss-- tross en gal manns herjinger. Han FÅR IKKE knekke oss.. UANSETT.
Det har sin pris: Verken barnet eller jeg kan noengang bare slappe av og kose oss 100%. --bare glede oss over å være til.. nyte livet, og noen korte stunder med fred og frihet..
For hva skjer da? -om vi ikke er forberedt til neste "kule" kommer? for den kommer. bare far vet når.. Og en annen side ved det å ha det inderlig godt-- vil man orke å ta fatt på virkeligheten igjen?? Jeg gråter blod. Forgjeves. Jeg slutter brått å samarbeide.. Kanskje det hjelper? -Jeg blir krass i vendingene-- da KANSKJE når vi frem? Neida, ...da ødelegger vi egne opsjoner og troverdighet.. Forakt for retten.. Dette er SJETTE runde. Vi har dokumentasjon og beviser som burde sette en stopper, en gang for alle.. Fra dag en. -Uvesentlig.Vi skal se fremover, vi. Det er overgriper som slipper til med hele historien sin.
Jeg blir tildelt 15 min i retten, for å ta avgjørelser som er alfa og omega for mitt barns fremtid. Hvem kan hjelpe meg? Min advokat? Hjelpeløs. Gråter med meg. Barnevern? Maktesløse.Bup? Orker ikke forholde seg til.. -Vi klarer oss for bra!!
Herregud, vi balanserer jo på knivsodden, for 12 år på rad.. Klarer oss FOR BRA??
Hva skjer om jeg gir opp?? "Å huffda, der knakk hun sammen gitt, enda godt far har vist vilje til å ta ansvar for sønnen.. ja ikke han selv da.. men hans mor.. Jaja , da kan gutten være der.. og besøke sin mor ,, om han orker.. så kan hun komme til hektene igjen.. -om hun klarer da..Ja, vi så det jo på henne i mange år.. var jo så sliten stakkars.. nektet å gi opp ..en tapper maur.. -synd det."
jo, tusen takk til det norske rettssystemet! det gjør en særdeles god jobb. er en uvurderlig støtte for den "svake part". tusen hjertelig takk!

Det er MANGE som er i vår situasjon.. bedrøvelig mange! jeg begynner å få en indikasjon bare..Har noen full oversikt? -Neppe..
skremmende tall. skremmende statistikker.. hva da med de LIVENE som utgjør disse tall og kurver??
latent, psykisk og fysisk vold kalles det, jfr en utredelse laget av kvinnevoldsutvalget i 2003. Mon tro hvorfor den etter 2 år fremdeles er på høring i stortinget?? sprengstoff kanskje?? --man vil bli tvunget til å gjøre om hele systemet.. forandring og nytenkning er skummelt.. mye jobb også! -isj.. det liker vi ikke.. -hjem kl 15. da rekker vi akkurat middagen!
rettssystemet er foreldet.. som det meste av den norske "velferdsstaten" er..
Vi vet det, alle sammen.. Men,hvem skal gjøre jobben??
Det Ola og Kari Nordmann er flinkest til, er å klage i det stille.. gjerne til naboen, og høylydt sier de, vedrørende det å ta i et tak: ikke jeg..
En ting kan man ta rottegift på-- når mitt private helvete nå straks er over-- på den ene eller den annen måte..
da setter jeg kurs for et ikke-fungerende rettsapparat for barn.. da skal jeg det til livs.