Stevning og begjæring om midlertidig forføyning(oppsettende virkning)
til
Stavanger tingrett
Saksøkere:
SUR
IR
MR
Stavanger
Partshjelper: Norsk Organisasjon for Rettferd og Menneskeretter (NORM)
Saksøkt:
Det offentlige ved XYZ barneverntjeneste
Prosessfullmektig: Advokat MYL
Saken gjelder:
Oppsettende virkning
Gjentatte menneskerettskrenkelser
Bergen 17.08.10
1. INNLEDENDE KOMMENTARER
Den 9.8.10 avsa Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, Oppland og Hedmark, vedtak om
omsorgsovertakelse for MR, og IR,
Vedtaket ble effektuert med umiddelbar virkning.
Barna ble derfor med umiddelbar virkning, splittet fra mor som har hatt hovedomsorgen for begge barna helt siden de ble født.
Vedtaket krenker saksøkernes menneskerettigheter på flere områder.
Det er helt åpenbart at den type vedtak som her er fattet, representerer det mest graverende inngrep som det
offentlige kan gjøre mot barn, foreldre og øvrig familie.
Vi har utarbeidet denne stevningen og begjæringen om oppsettende virkning sammen med vår organisasjon,
NORM. Vi ber om at organisasjonen intervenerer i vår sak som partshjelper, da organisasjonen og dens
medlemmer har betydelig rettslig og prinsipiell interesse i sakens utfall.
For øvrig vises til EMK art. 34 der ulike interesseorganisasjoner kan ha selvstendig klagerett overfor norske
domstoler.
2. EN SELVSTENDIG KRENKELSE AV EMK ARTIKKEL 34, AT IKKE IR, OG MR, VAR TATT INN SOM SELVSTENDIGE PARTER UNDER
BEHANDLINGEN FOR FYLKESNEMNDA.
Det er helt åpenbart at barn "claiming to be the victim of a violation" har krav på selvstendig partsstatus som
er vernet av EMK.
At barna er "directly affected" her, er selvsagt helt på det rene.
Det er derfor klart at både IR og MR er parter i saken etter EMK artikkel 34. At de ikke ble gitt
partsstatus for Fylkesnemnda, er således en krenkelse av EMK artikkel 34.
3. SPØRSMÅLET OM FYLKESNEMNDAS VEDTAK SKAL GIS AUTOMATISK
OPPSETTENDE VIRKNING ETTER EMK ARTIKKEL 13?
Til dette er svaret ja.
EMK artikkel 13 garanterer alle en "effective remedy". Dette har avgjørende betydning i forhold til å gi
automatisk oppsettende virkning for Fylkenemndas administrative vedtak.
Strasbourg- domstolen sier følgende i saken mellom Conka og Belgia av 2002, premiss 79:
"The Court considers that the notion of an effective remedy under Article 13 requires that the remedy
may prevent the execution of measures that are contrary to the Convention and whose effects are
potentially irreversible (see, mutatis mutandis, Jabari, cited above, § 50).
Consequently, it is inconsistent with Article 13 for such measures to be executed before the national
authorities have examined whether they are compatible with the Convention,"
I denne forbindelse er det utvilsomt sikker rett at begrepet "national authorities" er ensbetydende med
dosmtolsprøve1se før vedtaket iverksettes.
Regelen er således slik at vedtak om omsorgsovertakelse, som et av de aller mest alvorlige
konvensjonsinngrep, ikke kan iverksettes før domstolen har undersøkt hvorvidt inngrepet er forenelig med
konvensjonen.
Således er det en krenkelse av EMK artikkel 13 når inngrepet iverksettes før det er undersøkt om det i det hele
tatt er forenelig med konvensjonen. Likeledes er det en krenkelse av EMK artikkel 13 at vedtaket ikke
automatisk ble gitt oppsettende virkning.
I saken GEBREMEDHIN [GABERAMADHIEN] v. FRANCE (Application no. 25389/05) fra 2007, sier
EMD:
"More specifically, in the Conka judgment (cited above, §§ 79 et seq.), the Court held, in relation to
Article 13 taken together with Article 4 of Protocol No. 4 (prohibition of collective expulsion of aliens ),
that a remedy did not satisfy the requirements of the first of these provisions if it did not have
suspensive effect."
Article 13 requires that the person concerned should have access to a remedy with automatie
suspensive effect.
The Court therefore concludes in the instant case that, as the applicant did not have access in the
"waiting zone" to a remedy with automatie suspensive effect, he did not have an "effective remedy" in
respect of his complaint under Article 3 of the Convention. There has therefore heen a violation of
Article 13 of the Convention taken in conjunction with Article 3."
Samme er altså tilfellet i herværende sak. Så lenge vedtaket ikke er gitt automatisk oppsettende virkning, har
saksøkerne ikke hatt en effektiv rett, noe som altså er en krenkelse av EMK artikkel 13.
F or å bøte på den krenkelse som nå finner sted overfor familien, må retten umiddelbart avsi kjennelse om at
Fylkesnemndas vedtak skal ha oppsettende virkning.
Særlig skal domstolen merke seg hva som står nederst på side 16 i Fylkesnemndas vedtak og hvor det går
klart frem at IR vil bo hos sin mor. Dette har ikke Fylkesnemnda vektlagt og IR er heller ikke blitt gitt
status som part i saken, noe som er i strid med EMK art 34.
Heller ikke MR er gitt status som "victim" etter artikkel 34.
For øvrig, bryter dette med Barnekonvensjonen artikkel 9.
Vi går nå over til å behandle de øvrige krenkelser som vi mener har funnet sted:
4. KRENKELSER AV EMK. ARTIKKEL 6.
Norge har i lang tid praktisert en ordning slik at et forvaltningsorgan, Fylkesnemnda, har fått statlig
kompetanse til å fatte vedtak med den konsekvens at statlig omsorgsovertakelse umiddelbart kan finne sted.
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker ble etablert 1. januar 1993. Det er i dag tolv fylkesnemnder;
den enkelte fylkesnemnd dekker ett eller to fylker. Fylkesnemnda er et statlig organ som i faglige spørsmål
har en uavhengig stilling i forhold til departement og fylkesmann.
Fylkesnemnda har som oppgave først og fremst å fatte vedtak etter lov av 17. juli 1992 nr. 100 om
barneverntjenester. Disse vedtakene dreier seg bl.a. om barneverntjenesten skal overta omsorgen for et barn,
samværsspørsmål og fratakelse av foreldreansvar med eventuelt samtykke til adopsjon.
Fylkesnemnda avsier vidtgående vedtak som så utvilsomt berører den enkeltes rettigheter og plikter.
Rettigheter og plikter som er garantert under EMK artikkel 6 nr 1.
EMK artikkel 6 sier:
"In the deterrnination ofhis civil rights and obligations ... , everyone is entitled to a fair ... hearing ... by an
independent and impartial tribunal ... "
4.1. Spørsmålet er om fylkesnemnda er "tribunal" etter EMK art 6?
Til dette er det å si at fylkesnemnda, som utvilsomt er administrative forvaltningsorganer, ikke fyller kravene
til å være et "tribunal" og dermed er praksisen i strid med EMK artikkel 6 nr 1.
Selv i de enkleste straffesaker, er rettssikkerhetsgarantiene adskillig bedre enn i alvorlige barnevernssaker.
For øvrig ligger det en erkjennelse av at Fylkesnemnda ikke er et "tribunal" ved at vedtak er et
administrativt begrep som ikke benyttes av domstolene.
Omsorgsovertakelse kan aldri finne sted gjennom et vedtak.
4.2. Tilfredsstiller Fylkesnemnda kravet til "offentlig høring" etter EMK art. 6 nr. I ?
FRAVÆR AV OFFENTLIG HØRING, UTGJØR EN KRENKELSE av EMK art. 6 nr. 1.
Det er et faktum at Fylkesnemnda ikke opererer med offentlige høringer og avgjørelsene er heller ikke
offentlige.
Spørsmålet er dermed om fraværet av en offentlig høring i forbindelse med Fylkesnemndas saker, utgjør en
krenkelse av artikkel 6 para. 1.
Artikkel 6 para. 1 av konvensjonen gir i sin relevante deler, som følger:
"l fastsettelsen av sine sivile rettigheter og plikter ... , alle har rett til en offentlig høring ...... "
Jeg viser innledningsvis til dommen mellom Norman SCARTH og United Kingdom.
Saken er prøvet både for Kommisjonen og for EMD med likelydende resultat at det var en krenkelse av EMK
art. 6 at det ikke hadde vært en "public hearing"
Det at Fylkesnemnda representerer en lukket høring, er etter vår mening i strid med prinsippet om "public
hearing".
I den forbindelse minnes om at avholdelse av rettspleien i offentlige fora, utgjør et grunnleggende prinsipp
nedfelt i artikkel 6 para 1. Dette offentlige prinsipp, beskytter mot avgjørelser som er tilblivet i hemmelighet
uten offentlig gransking, og det er også ett av de midler som gjør at tilliten til domstolene kan opprettholdes.
Ved rettferdighet, gjennomsiktighet og publisitet, bidrar rettsstaten til oppnåelse av de mål som er nedfelt i
artikkel 6 para. 1, nemlig en rettferdig rettssak, som er et av de grunnleggende prinsippene i ethvert
demokratisk samfunn i henhold til konvensjonen
Vi vil også vise til det som fremkommer i MILLER v. Sverige (Application no. 55853/00) fra februar 2005:
"29. The Court reiterates that in proceedings the right to a "public hearing" under Artic1e 6 § 1 entails an
entitlement to an "oral hearing" unless there are exceptional circumstances that justify dispensing with such a
hearing"
Således er altså vår påstand at den praksis som Fylkesnemnda utfører med lukkede høringer og avgjørelser,
ikke samsvarer med det krav EMK art. 6 nr 1 stiller.
Vi vil vi også be domstolen se på om Fylkesnemnda tilfredsstiller kravene til å være fritt og uavhengig.
4. 3. Inngrepet er å regne som straff.
Grunnlovens § 96 sier at ingen må straffes uten etter lov og dom. Det samme sier Den europeiske
menneskerettskonvensjon som benytter begrepet" criminal sanctions" i flere av sine artikler.
Vi vil stille følgende spørsmål:
Kan forvaltningsorganer utføre straffeliknede tiltak uten at dette kommer i konflikt med Grunnloven og med
våre internasjonale forpliktelser?
Eller sagt på en annen måte: Det ville ha vært utenkelig og delegert kompetanse til forvaltningen til å avsi
straffedommer.
EMDs etablerte rettspraksis, skisserer tre kriterier, kjent som "Engel kriterier" (etter Engel dommen), som
skal fastslå om forholdet utgjør en "criminal sanction".
Det første kriteriet er den juridiske klassifiseringen av lovbruddet under nasjonal lovgivning,
det andre selve lovbruddets art,
og det tredje er alvorlighetsgraden av straffen som vedkommende risikerer å pådra seg.
Det andre og tredje kriteriene er alternative og ikke nødvendigvis kumulativ. Dette er imidlertid ikke å
utelukke en kumulativ tilnærming der separate analyser av hvert kriterium ikke gjør det mulig og nå en klar
konklusjon med hensyn til eksistensen av en" criminal sanction" (se, Jussila v. Finland [GC], no . 73053/01,
§ § 30-31, ECHR 2006.
EMD har gjentatte ganger presisert at den juridiske karakterisering av en dom i henhold til nasjonallov, ikke
er av betydning for hvorvidt EMD klassifiserer et tilfelle som " criminal sanction"
Ellers ville anvendelsen av denne bestemmelsen bli overlatt til skjønn i de kontraherende stater som kan føre
til resultater som er uforenlig med det formål og hensikt konvensjonen har.
Dette kommer også klart frem i Zolotukhin mot Russland, premiss 52:
" The Court reiterates that the legal characterization of the procedure under nationallaw cannot be the sole
criterion of relevance for the applicability of the principle of non bis in idem under Artic1e 4 § 1 of Protocol
No. 7. Otherwise, the application ofthis provision would be left to the discretion of the Contracting States to a
degree that might lead to results incompatible with the obj ect and purpose of the Convention"
Begrepet "penal procedure" i artikkel 4 protokoll nr. 7 må tolkes i lys av de generelle tilsvarende ordene
"straffeanklage" og "straff' i artikkel 6 og 7 i konvensjonen henholdsvis (se Haarvig v. Norge (desember), no.
11187/05, 11. desember 2007; Rosenquist v. Sverige (desember), no. 60619/00, 14. september 2004.
Slik j eg ser det, er det tydelig at EMD er lettere tilbøyelig for å tolke noe som straff enn hva norske
myndigheter har vært.
Saken mellom Nilsson v. Sverige fra 2005, er et godt eksempel på det:
Det EMD ser på, er "the severity of the measure", altså alvorligheten av tiltaket. I Nilsson sin sak mot
Sverige, var alvorligheten av å bli frarøvet førerkortet for 18 måneder, tilstrekkelig til at EMD mente det var
straff.
Basert på det som er gjeldende rett fra EMD, er vår oppfatning at det inngrep som er utført mot oss, er å anse
som straff.
5. KRENKELSER AV EMK ARTIKKEL 8
5.1. Inngrepet faller inn under EMK artikkel 8 og er ikke nødvendig i et demokratisk
samfunn.
Det essensielle ved artikkel 8, er å beskytte den enkelte mot vilkårlig innblanding av offentlige
myndigheter,
Dette innebærer de positive forpliktelser som ligger i en effektiv "respekt" for familieliv
I saken mellom B. v. UK (Application no. 9840/82) 8 July 1987 er følgende slått fast i premiss 60 flg:
"A. General principles
60. The mutual enjoyment by parent and child of each other's company constitutes a fundamental element of family life.
Furthermore, the natural family relationship is not terminated by reason of the fact that the child is taken into public care.
It follows - that the Authority' s decisions resulting from the procedures at issue amounted to interferences with the
applicant' s right to respect for her family life.
Følgelig er enhver sak som berører omsorgsovertakelse, et inngrep i EMK artikkel 8. Det avgjørende
i denne saken, er om inngrepet er tvingende nødvendig i et demokratisk samfunn, jf EMK art 8 nr 2:
Til det er det å si at det åpenbart ikke er tvingende nødvendig. Det er derimot tvingende nødvendig å
få barna så raskt som mulig tilbake til sin mor for å hindre forverring av de irreversible skader som
allerede har skjedd.
5.2. OMSORGSOVERTAKELSE ER ALLTID ET MIDLERTIDIG INNGREP SOM SKAL
AVBRYTES SÅ RASKT SOM MULIG.
Det vises til hva prinsipplæren til Den europeiske menneskerettsdomstol sier om dette:
"The Court recall the guiding principle whereby a care order should be regarded as a temporary
measure, to be discontinued as soon as circumstances permit, and that any measures implementing
temporary care should be consistent with the ultimate aim of reuniting the natural parents and the
child (see, in particular, Olsson (no. 1), cited above, pp. 36-37, § 81)
Opprettet 2010-08-17 13:55 Side 9 av 11
The positive duty to take measures to facilitate family reunification as soon as reasonably feasible
will begin to weigh on the competent authorities with progressively increasing force as from the
commencement of the period of care, subject always to its being balanced against the duty to
consider the best interests of the child."
Den artikkel 8 krenkelse som denne sak representerer må avbrytes så fort som overhode mulig.
For øvrig vil vi forbeholde oss retten til å påberope flere artikler som er krenket i denne saken. Ikke minst
gjelder det forholdet til EMK artikkel 3.
6. PÅSTANDSNEDLEGGELSE
Med forbehold, nedlegges slik
PÅSTAND:
I saken om oppsettende virkning:
1. Fylkesnemndas vedtak i sak nr 10/1115 og sak nr 10/1117, gis oppsettende virkning
I hovedsøksmålet:
1. Fylkesnemndas vedtak i sak nr 10/1115 og sak nr 10/1117 oppheves
2. Det offentlige betaler sakens omkostninger
Stavanger, den 17.8.10
Signert partene
Stevningen er selvfølgelig anonymisert!
NORM anm.
