|
|
Jeg skrev bacheloroppgaven min i barnevern om medisinering av ADHD. Oppgaven kan leses på http://syk.net for de som er interessert - den er for lang til å siteres i sin helhet her, men jeg tenkte det var greit å ta med avslutningen:
"Som barnevernarbeidere skal vi alltid jobbe med barnets beste som rettesnor. I løpet av studiet har jeg vinklet dette personlig: hvis det ikke er bra nok for mine egne barn, så er det ikke bra nok for våre brukere.
Da jeg startet med denne oppgaven var jeg åpen for at medisiner kunne være en del av behandlingsopplegget hvis et av mine barn fikk en ADHD-diagnose. Nå har jeg endret mening.
Jeg har blant annet vært innom medisinsk forskning, biokjemi, sosiologi, jus, psykologi, etikk og økonomi i oppgaven, noe som for min del illustrerer at ADHD er et komplekst emne som må diskuteres tverrfaglig. Personlig er jeg av den oppfatning at barnevernets prinsipper og verdier bør legge føringer for dette arbeidet.
Alle våre barn er unike individer enten de har en diagnose eller ikke. Vi kan hjelpe dem med å utvikle seg gjennom grundig arbeid, empati, fagkunnskap og respekt for deres egenart. Et slikt arbeid kan gjøres på individplanet og på et systemisk nivå. Etter min mening er det begge deler innenfor barnevernets mandat."
Jeg var veldig forsiktig når jeg skrev oppgaven. Husker at jeg var dypt og inderlig forbannet over at BV, som skal beskytte barn, er en del av neddoping med midler som det _ikke_ finnes god nok dokumentasjon for at fungerer, men som det finnes _massevis_ av dokumentasjon på alvorlige bivirkninger.
I ettertid har jeg vært i kontakt med foreldre som har fortalt om rektorer som har truet med bekymringsmelding til BV hvis de ikke gikk med på medisinering av barna, og mange andre triste historier.
Setter pris på alle kommentarer! |
IP Logged
|
