|
|
Vi i NORM( NORSK ORGANISASJON FOR RETTFERD OG MENNESKERETTER) har innsett at det trengs en sterk organisasjon som kan stå på enkeltindividets side i kampen mot byråkratiet. I løpet av høsten, kommer vi til å engasjere oss i en rekke prinsippsaker hvor vanlige folks rettigheter blir krenket uten at noen ser ut til å reagere nevneverdig.
Jeg sitter her en regntung lørdag og lurer på hvorfor vi har tillatt å bygge opp et samfunn der mange opplever det jeg vil kalle for å bli "byråkratisert i hjel." Det kan da ikke være slik at så mange mennesker, helt uavhengige av hverandre, skal måtte oppleve å få livene sine ødelagt av et system som handler fullstendig følelsesløst og uten evne til å se konsekvenser av de vedtak og dommer som fattes.
I disse stunder går tankene mine til en kvinne som i flere år har vært på flukt fra norske myndigheter og som nå sitter varetekstefengslet i Polen. En ensom kvinne, hvis skjebne er totalt uviss i Polen, mens datteren hennes er hentet ut av landet og brakt til et hemmelig sted i Norge.
Norske myndigheter vil ha henne utlevert og tiltale henne for bortføring her i Norge. Byråkratene har også anmeldt hennes mor, barnets bestemor, for å ha medvirket til bortføringen.
Vi andre kan aldri forestille oss hvordan denne familien har det nå. Liv ødelegges og de skader som oppstår, kan aldri repareres.
Og jeg stiller meg det spørsmål: Hvorfor er det slik at vi har utviklet et samfunn som med åpne øyne kan tillate at mennesker og familier ødelegges og går til grunne?
Norske myndigheter vil hevde at det foreligger en rettskraftig dom som gir hjemmel for barnevernet å frata Tone- Lise barnet.
Men, hva hvis dommen er gal? Hva da?
Det er jo nettopp derfor Tone- Lise flyktet til Polen med barnet. Fordi hun følte dommen som grusomt urettferdig.
Det å miste omsorgsretten er den strengeste straff i seg selv. Men, nå skal også norske myndigheter tiltale og straffe henne og hennes familie for bortføring av eget barn. Jeg bare minner om at en slik dobbeltstraff er i strid med EMK p 7-4.
Arnulf Øverlands ordtak, du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv kan aldri bli gjentatt ofte nok.
Vi må få øynene opp for det Øverland sier å gjøre ord om til handling. Vi skal ikke lengre sitte stille å se på at andre mennesker går til grunne.
Og vi skal ikke godta at mennesker ødelegges av et byråkrati nettopp fordi likegyldigheten har fått lov til å ta overhånd. |
IP Logged
|
