NORM

Det er et stort behov for å bidra til å øke kunnskapen om menneskerettigheter her i landet og det er flott å se at det er et økende fokus på å ta til motmæle mot norske myndigheters mangelfulle respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Jeg vil på denne måten forsøke å bidra, med å skrive artikler som tar for seg ulike temaer innenfor menneskerettighetene. Formålet med disse artiklene, er at de kan nå så bredt som mulig. På den måten kan flest mulig forhåpentligvis ha nytte av de temaer som tas opp.

Mitt tema her, er rettet mot det faktum at staten på en rekke områder krenker nordmenns menneskerettigheter, ved å iverksette irreversible inngrep som senere kan være vise seg å være i strid med menneskerettighetene. Og det uten at den som rammes, har fått muligheten til å få en sikker rettslig behandling av sin sak.

For å hindre slike irreversible krenkelser, sikrer Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 13, ALLE som med grunn kan hevde at deres konvensjonsrettigheter er krenket, rett til et effektivt, nasjonalt rettsmiddel.

I den offisielle, ikke autoritative, norske oversettelsen, heter det:

«Enhver hvis rettigheter og friheter fastlagt i denne konvensjonen blir krenket, skal ha en effektiv prøvingsrett ved en nasjonal myndighet uansett om krenkelsen er begått av personer som handlet i offisiell egenskap».

FN- konvensjonen om Sosiale og Politiske rettigheter (SP), inneholder en liknende bestemmelse i artikkel 2(3). Den offisielle, ikke autoritative, norske oversettelsen lyder:

«Hver konvensjonspart forplikter seg til:

a. Å sikre at enhver, hvis rettigheter og friheter etter denne konvensjonen blir krenket, skal ha adgang til effektive rettsmidler, uansett om krenkelsen er foretatt av personer som har handlet i offisiell tjeneste,

b. Å sikre at enhver som gjør krav på slike rettsmidler skal få sin rett til dette prøvd av kompetente judisielle, administrative eller lovgivende myndigheter, eller av annen myndighet som er kompetent i henholdt til statens rettsordning, samt å utvikle mulighetene for overprøving for domstolene,

c. Å sikre at de kompetente myndigheter tar en klage til følge dersom den er funnet å være berettiget.»

Etter gjeldende praksis, inntrer retten til et effektivt, nasjonalt rettsmiddel for den som med rimelig grunn kan påstå at han eller hennes rettigheter eller friheter er krenket; den som har «an arguable claim», jf. Klass, Series A No. 28 og Silver, Series A No. 61.

Uttrykket «arguable claim» lar seg vanskelig definere på det abstrakte plan, men må avgjøres på grunnlag av omstendighetene i den enkelte sak, knyttet til det bevismessige og rettslige grunnlaget for vedkommendes påstand om krenkelse.

I så henseende har Menneskerettighetsdomstolen lagt til grunn at det skal være samsvar mellom terskelen «arguable claim» i EMK artikkel 13, og terskelen for realitetsbehandling ved Den europeiske menneskerettsdomstolen etter artikkel 35(3) jf. Powel og Rayne.

Både EMK artikkel 13 og SP artikkel 2(3) krever at rettsmiddelet er effektivt. Effektivitetskriteriet har sin parallell i kravet om uttømming av nasjonale rettsmidler som vilkår for internasjonal klage, jf. EMK artikkel 35(1) og SP tilleggsprotokoll artikkel 2.

Forutsetningen om at rettsmidlet skal være effektivt innebærer kort sagt at dette i praksis er tilgjengelig, gir grunnlag for en prøving nettopp av det forhold som påstås konvensjonsstridig i relasjon til konvensjonenes egne regler, eller regler som i substans for det vesentlige svarer til konvensjonenes, og gir mulighet for adekvat reparasjon dersom det viser seg å foreligge krenkelse.

Retten til et effektivt rettsmiddel ikke avhengig av om vedkommende vinner frem i realiteten. Det avgjørende er om han eller hun har hatt den påkrevde muligheten for å få spørsmålet prøvd, og eventuelt kunne ha fått reparasjon dersom han eller henne hadde vunnet frem.

Rettsmidlet skal etter ordlyden i EMK artikkel 13 og SP artikkel 2(3)(a) tilbys ved en nasjonal myndighet.

Hvis det ikke foreligger noe administrativt rettsmiddel, vil EMK artikkel 13 og SP artikkel 2(3) bare kunne oppfylles dersom påstanden om krenkelse kan prøves for domstolene før tiltaket iverksettes.

Avsluttende kommentarer:

Artikkel 13 gir altså en selvstendig rett til et effektivt, nasjonalt rettsmiddel for den som mener seg krenket. Men, igjen er det langt mellom liv og lære.

De som ofte tar beslutninger som omhandler dine memesnerettigheter, er byråkrater på ulike nivå. Disse har til dels svært begrenset kunnskap om hvilke rettigheter som gjelder.

Hvor er da rettssikkerheten?

Mitt råd til de som kjenner seg i denne situasjonsbeskrivelsen, er dermed: Dersom norske myndigheter iverksetter eller truer med å iversksette tiltak som du mener er et overgrep, og det uten at du har fått muligheten til en effektiv prøvelse av de påståtte krenkelser, skriv da til øverste ansvarlige( statsråden) og varsle om at myndigheten er i ferd med å foreta inngrep som er irreversible.