NORM

Et av kjerneområdene for EMK artikkel 8 er fysisk og psykisk integritet. EMD har her i stor grad pålagt myndighetene positive forpliktelser. Det vil si at det ikke er tilstrekkelig at myndighetene selv unnlater å gjøre krenkende inngrep, men at de også må treffe konkrete tiltak for å sikre at rettighetene realiseres.

En sentral dom, som det ofte henvises til i senere saker, er X og Y mot Nederland av 26. mars 1985. Denne saken gjaldt en funksjonshemmet jente som hadde blitt voldtatt av pleiepersonell ved en privat institusjon. Hun kunne etter nederlandsk rett ikke anlegge sak selv, samtidig som faren (vergen) heller ikke hadde slik myndighet. Dette hullet i loven ble nederlandske myndigheter funnet ansvarlige for.

EMD slo fast at det forelå inngrep i artikkel 8(1), og at unntaket ikke kunne bli rettferdiggjort etter artikkel 8(2). Dommen viser at artikkel 8 til en viss grad krever at staten treffer positive tiltak for å regulere forhold mellom individene. Vern om fysisk integritet i psykiatrisk institusjon var oppe i Storck mot Tyskland av 16. juni 2005. Jf. også Stubbings med flere mot Storbritannia av 22. oktober 1996, om tilretteleggelse av rettsprosess ift. erstatning i tilfelle av seksuelle overgrep.

Dette er av meget stor viktighet. Vi vet eksempelvis at barnevernsbarn og mennesker som er plassert i psykiatriske institusjoner ofte har et meget svakt rettsvern og befinner seg i sårbare faser av livet.

Deres rettsvern vil bli betydelig styrket om vi følger de prinsipper som kan ledes ut av ovennevnte dommer.

Medisinske eksperimenter uten samtykke vil være inngrep etter artikkel 8(1), men saker om dette hører mer naturlig hjemme under artikkel 3. Her kan også artiklene 5 og 6 om frihetsberøvelse og rett til rettferdig rettergang være aktuelle.

Tilsvarende for mer generelle medisinske undersøkelser og tiltak, som vaksinasjonsprogrammer eller helseundersøkelser, se Glass mot Storbritannia av 9. mars 2004 som behandler dette under artikkel 8 og også Trocellier mot Frankrike av 5. oktober 2006, som gjaldt erstatning i etterkant av feilbehandling ved sykehus (krenkelse).

Kroppsvisitering kan også behandles etter EMK artikkel 3. Prøvetaking (blod, urin, hår) for DNA-testing, for eksempel i forbindelse med kriminalsaker, kan lett komme i konflikt med ens integritet. Se her for eksempel Murray mot Storbritannia av 28. oktober 1994 om DNA-prøvetaking og oppbevaring av informasjon i et register i forbindelse med straffesak, eller Mikulic mot Kroatia av 7. februar 2002, som gjaldt tvungen DNA-prøve i forbindelse med farskap (krenkelse på grunn av svak lovhjemmel). På samme måte behandles psykiatriske undersøkelser. Selv fotografier og fingeravtrykk kan ses som inngrep i retten til privatliv. Også saker mellom private kan omfattes, som i Madsen mot Danmark av 7. november 2002, en sak som gjaldt urinprøver på en privat arbeidsplass.

EMK verner altså sterkt om individets integritet og det er det viktig at folk er klar over i langt større utsrekning enn hva tilfellet er i dag.