Jonas- saken. Kan det være en krenkelse av EMK artikkel 2 og/eller 3 dersom staten ikke vil finansiere Jonas sin operasjon ved Children`s Hospital i Boston?
Jonas på 4 år har en veldig sjelden hjertesykdom, Absent Pulmonary Valve Syndrome. Den er så sjelden at Norge kun har hatt en håndfull tilfeller. I følge foreldrene til Jonas, har han hatt to operasjoner på Rikshospitalet og ikke blitt bedre. Han har stagnert i vekten, hjerteklaffen lekker og han har i tillegg et stort problem med sin aortabue.
Det er ikke vanskelig å identifisere seg med familien til Jonas. Alle vil gjøre hva som helt for sine barn, hvis og når de havner i vanskelige og faretruende livssituasjoner. Familien til Jonas, mener at den medisinske kompetansen på dette området er begrenset i Norge og de ønsker derfor å sende Jonas til Children`s Hospital Boston i USA.
De har fått direkte invitasjoner fra Children`s Hospital Boston, der det går klart frem at det haster for Jonas å komme over fordi hans indre organer kan kollapse når som helst. Nå må Jonas få en ordentlig vurdering av aortabuen før den kan sprekke.
I skrivende stund, har ikke norske myndigheter påtatt seg å finansiere operasjon til Jonas og hver dag fortoner seg som et mareritt for familien.
Det kan ikke være tvil om at Children`s hospital i Boston, av svært mange, regnes som verdens beste sykehus for barn. Likevel mener norsk styresmakter at tilbudet er like bra her. Hva som er fasiten vet ikke jeg, men gitt de forutsetninger at sykehuset i Boston kan gi en bedre og ikke minst livsnødvendig behandling for Jonas, så er spørsmålet hvilke rettslige plikter Norge har til å sende ham dit.
Dette spørsmålet er aktuelt i forhold til Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 2 og 3.
Gjennom praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (Menneskerettsdomstolen) er det fastslått at EMK artikkel 3 ikke bare er forpliktende i forhold til statenes handlinger på eget territorium, men at bestemmelsen også har såkalt ekstraterritoriell virkning.
EMK artikkel 3, kan hjemle et særskilt vern hvor tungtveiende humanitære hensyn taler for at Jonas blir gitt livsnødvendig behandling i et annet land.
Saken mellom D mot UK (1997) er i denne sammenheng veldig interessant, selv om den ikke er direkte overførbar til Jonas sin sak.
Denne saken gjaldt spørsmålet om retur av en AIDS-syk mann, D, fra Storbritannia til St. Kitts. D hadde på tidspunktet for Menneskerettsdomstolens avgjørelse bare noen få måneder igjen å leve i henhold til de medisinske prognosene. Det ble lagt stor vekt på at D hadde et etablert et behandlingsmiljø rundt seg i Storbritannia og at det ville få dramatiske konsekvenser å gjennomføre en retur til St. Kitts hvor pleiesituasjonen ville være en helt annen.
Menneskerettsdomstolen bemerket:
”Although it cannot be said that the conditions which would confront him in the receiving country are themselves a breach of the standards of Article 3, his removal would expose him to a real risk of dying under most distressing circumstances and would thus amount to inhuman treatment.”
Menneskerettsdomstolens argumentasjon viser at den ut fra en totalvurdering av Jonas sin situasjon i oppholdsstaten(Norge), sammenholdt med den forventede situasjonen i mottakerstaten(USA), kan komme til at det å ikke akseptere det tilbud som amerikanske leger kan tilby, gitt at dette er bedre enn det norske tilbudet, kan karakteriseres som ”umenneskelig behandling” og dermed være en krenkelse av EMK artikkel 3.
Menneskelig sett må det fortone seg som helt åpenbart at Jonas bør få økonomisk dekning slik at han kan få den behandling som amerikanske leger kan tilby ham. Rettslig sett, kan det altså være en krenkelse av EMK artikkel 2 og / eller 3 om norske myndigheter ikke legger til rette for at han skal kunne få denne behandlingen.
