Av Morten E. Mathiesen / Foto: Stig M. Weston

– Vi har fått en sterkere rettsliggjøring av samfunnet med et langt sterkere innslag av internasjonale rettsregler. Sett fra mitt ståsted synes jeg det er bekymringsfullt at en stor del av politikken gradvis bindes opp av regler og rettigheter. Rettskildebildet er mye bredere enn før, både nasjonalt og internasjonalt. Reglene blir mer sammensatte og kompliserte.  Forutberegnligheten, som er en bærebjelke i jussen, lider under dette. Den internasjonale regelutviklingen, ikke minst ved Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, er meget dynamisk. Dermed blir det vanskelig å forutsi hva som er riktig juss, sier regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs.

– Du har tidligere kritisert Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i å gå for langt i sin tolkning av hva som kommer inn under begrepet menneskerettigheter. Er det fordi Norge har fått fellende dommer mot seg i Strasbourg?

– Nei, ikke av den grunn, men jeg mener at det er viktig å fastholde at det er de grunnleggende rettighetene som skal ivaretas. Og det er kanskje noe av det viktigste som har skjedd i etterkrigstiden at vi har fått opprettet en slik domstol i Europa. Det jeg har advart mot, er tendensen til stadig å utvide grensene for konvensjonsrettighetene. Dette gjør at antallet saker øker, og at den nasjonale oppslutning kan svekkes. Men menneskerettighetsbegrepet har en slik kraft at det oppleves vanskelig å være kritisk.

– Du har også vært uenig i at kystfiskerne i Nord-Norge skal ha fortrinnsrett til å fiske utenfor kysten, og har dermed gått mot et enstemmig utvalg, ledet av Carsten Smith?

– Ja, jeg mener at utvalget har strukket folkerettskildene lenger enn det var grunnlag for. Selv om jeg skal vedgå at det er vanskelig å ha sikre oppfatninger om grensedragningen i forhold til så vage folkerettskilder. Hva man velger å gjøre politisk, er imidlertid opp til regjeringen og Stortinget.

– Regjeringsadvokaten har, sammen med lovavdelingen i Justisdepartementet, vært skeptisk til at FNs kvinnekonvensjon skal gis fortrinn i norsk lov.  Er du bekvem med å gå mot din egen oppdragsgiver i dette spørsmålet?

– Vel, dette var synspunkter under høringsbehandlingen før regjeringen hadde tatt standpunkt. Mitt poeng er at internasjonale konvensjoner som rettskilder kommer inn og styrer norsk lovgivning i mye større grad enn før, og at vi kanskje har behov for å stoppe opp for å se virkningene av det vi har vedtatt så langt. Jeg mener at arbeidet hos Regjeringsadvokaten gir et godt observasjonspunkt for å vurdere utviklingen, sier Fagernæs.

34 advokater og fullmektiger, og 14 administrativt ansatte har regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs under seg. Til sammen gjennomfører de rundt regnet 700 rettssaker i året. I tillegg avgis et stort antall rettslige råd til regjering og departementer.

Juristene ved Regjeringsadvokatembetet har hele landet som virkefelt, og opptrer på alle nivåene innenfor de norske domstolene. Dessuten er det Regjeringsadvokaten som fører sakene på vegne av Norge i Den europeiske Menneskerettsdomstolen i Strasbourg og sammen med Utenriksdepartement saker for EU-domstolen og EFTA-domstolen i Luxembourg.

– Jeg er imponert av advokatene her. Ikke bare er de glimrende jurister, men de har også en bred horisont utenfor jussen, sier Fagernæs, og legger til at lunsjpausen ved kontoret alltid byr på spennende diskusjoner.

– Alle de energiske og morsomme medarbeiderne er hovedgrunnen til at jeg har vært her så lenge, og ikke har ønsket meg noen annen jobb. Ja, jeg må vel legge til at det også har betydning at arbeidsoppgavene er utfordrende og varierte.

– Undersøkelser som er foretatt blant jusstudentene ved Universitetet i Oslo, viser at Regjeringsadvokaten scorer svært høyt på listen over ønske om arbeidssted etter endt utdanning, blant studentene med best karakterer. Når de unge kvinnene både er blitt flere, og gjør det så bra på studiene, håper jeg at vi kan få økt kvinneandelen ved kontoret. I dag utgjør kvinnene om lag 30 prosent av advokatene, sier Fagernæs.

– Hvordan er arbeidet ved kontoret organisert? Søker man for eksempel å bygge opp spisskompetanse på de ulike områdene?

– Kravene til spesialisering vokser. Vi har derfor gjort endringer i organisasjonen. Lederne er spesialister innenfor sine felt, men ellers forsøker vi å bruke advokatene på tvers av ”avdelingene”. Mitt syn er at man må være generalist for å bli en god skrankeadvokat. Man må simpelthen stille seg selv de samme spørsmålene som dommeren kan tenkes å gjøre.

– I instruksen for Regjeringsadvokaten står det at du selv må ta deg av særlig viktige saker. Hvor går grensen for hva som er en særlig viktig sak?

– Denne instruksen ble laget i en tid da det var få advokater ved kontoret, så instruksens krav er vanskelig å oppfylle i dag. På den annen side er vi en av de få institusjoner jeg kjenner som ikke ønsker å vokse ytterligere.

– Hvilken type rettssaker er det kontoret har flest av i løpet av et år?

– Trygdesaker utgjør en stor gruppe. De siste årene har vi dessuten sett en klar økning av saker innen psykisk helsevern og utlendingssaker. Særlig for sistnevnte har det vært en markant økning med en tilnærmet dobling av antallet saker. Ellers dekker vi så godt som hele rettsfeltet, så vi driver en svært variert praksis, sier Fagernæs.

Administrativt sorterer Regjeringsadvokaten under Statsministerens kontor, men det enkelte departement kan ta direkte kontakt. Regjeringsadvokaten tar ingen oppdrag for Stortinget, fylkeskommunene eller kommunene. Heller ikke for statseide selskaper, selv om det kan gjøres unntak for statsforetakene.

I fjor var Regjeringsadvokaten involvert i 207 rettssaker på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, mens Utlendingsnemnda fikk bistand i 125 rettssaker. På bunnen av statistikken befinner Nærings- og handelsdepartementet seg med 14 saker.

I tillegg til rettssaker driver Regjeringsadvokaten også utstrakt rådgivningstjeneste. Dessuten er Regjeringsadvokaten ofte høringsinstans ved siden av at man holder foredrag og driver undervisning.

– Du har vært i polemikk med tidligere leder av Advokatforeningen, Anders Ryssdal som påstår at Regjeringsadvokaten vinner for mange av sakene dere fører for Høyesterett. Er det et rettssikkerhetsproblem at Regjeringsadvokaten overkjører enkeltmennesker som havner i konflikt med staten?

– La meg først si at det er vanskelig å utlede noe av statistikk på dette området. Det er også vanskelig å operere med et måltall for hvor mange saker staten skal vinne. Vi foretar en sterk siling av de saker som går til retten. Norsk forvaltning holder et høyt nivå, og det er derfor naturlig at staten må vinne flere saker enn private. Etter min oppfatning er det en myte at staten vinner for mange saker. Dessuten er det heller ikke slik at staten må vinne for en hver pris, og det er en misforståelse at staten ikke gir seg. Sett innenfra gjør vi det relativt ofte, ved at vi anbefaler klienten å inngå forlik, eller ved at vi anbefaler at en dom som går mot klienten i en lavere rettsinstans, ikke ankes.

– I hvilken grad gjør Regjeringsadvokaten utredninger for staten?

– Det hender. Men fordi råd fra oss – som oftest er avgitt i konkrete konflikter - regnes som interne råd, og dermed er en del av den interne saksbehandlingen, er ikke våre uttalelser offentlige. Uttalelser fra Justisdepartementets lovavdeling - som er av mer generell karakter - er i større grad offentlige.

Sven Ole Fagernæs har vært Regjeringsadvokat siden 1996. Utdannet cand.jur. i 1972, startet han yrkeslivet i lovavdelingen i Justisdepartementet fra -73 til 76, men med permisjon i en periode for å være dommerfullmektig i Sogn. Fra 1976 har jobbadressen vært Regjeringsadvokatens kontor. I ca. tre år, rundt tusenårsskiftet, hadde han imidlertid permisjon fra embetet for å fungere som departementsråd i Justisdepartementet.

Det var tydeligvis en ryddejobb, selv om Fagernæs ikke bruker de ordene.

– Det var et svært hendelsesstyrt departement. Hver morgen hadde vi møte for å gå gjennom viktige forberedte saker. De måtte ofte legges til side fordi det var massemedia som satte dagsorden. Det var tankevekkende, forteller han, og legger til at Justisdepartementet er et krevende departement.

– Det var nødvendig å gjennomføre organisasjonsmessige endringer. Vi fikk opprettet Politidirektoratet og foretok store struktur- og effektiviseringstiltak. I de tre årene ble antall ansatte i departementet nesten halvert fra 450 ansatte. Det ble også lagt stor vekt på å øke farten i straffesakskjeden. Vi opprettet hurtigarbeidende arbeidsgrupper som skulle forenkle reglene for å øke tempoet. Antallet institusjoner underlagt departementet som var på 217, ble redusert kraftig.

Innsatsen ble belønnet med utnevnelse til Kommandør av St. Olavs Orden i 2004.

---